Soppen ble funnet i nordvendt li på 500 meters høyde i Nannestad kommune. Biotopen ble først kartlagt av Almenningsbestyrer Jensen i Bjerke almenning som fant huldrestry der. Terje Blindheim som driver naturtypekartlegging i kommunen skulle opp å sjekke huldrestry og fant da storporet flammekjuke, lappkjuke, svartsonekjuke, rynkeskinn, rosenkjuke, duftskinn og granrustkjuke i tillegg til huldrestryen. Senere er det funnet Skeletocutis brevispora, gul snyltekjuke og tømmernettsopp på lokaliteten. Biotopen er i sannhet en restbiotop da det er snauflater på alle kanter og biotopen måler bare ca. 50x300 meter og er meget gjennomsiktig. Eksposisjonen og høyden over havet har nok stabilisert klimaet mye. Det har vært uttak av trær i biotopen for 50 år+ siden og sterkt nedbrutte og grove læger savnes generelt. Det mest oppsiktsvekkende ved denne lokaliteten er tettheten av de sjeldne artene. Det er nesten ikke en stokk på lokaliteten som ikke har en eller flere rødlistede sopparter! Nyfunnet vil bli omtalt og beskrevet ytterligere i Blyttia eller Blekksoppen. Miljøbilde fra lokaliteten (170K).  Juryen for konkurransen retter heder og ære til almenningsbestyrer Jensen i Bjerke almenning som så hvilke kvaliteter denne skogen hadde for et truet biologisk mangfold.

Eldre fruktlegeme

Andre rødlistearter som er funnet i løpet av 2001

Antrodia primaeva
Antrodia primaeva (ikke norsk navn, men svenskene kaller den 'urskogsticka'!) er tidligere funnet en gang i Norge (Pasvik 1969). Jeg har funnet den to ganger i 2001: furuurskogen ved Gutulisjøen i august, og i en svært urskogsnær blåbærfjellskog i Sigdal. Miljøet i Engerdal er helt etter boka, her vokste den på ei grov furulåg i genuin urskog av furu, bærlyngtype. I Sigdal dukket den opp på ei grov, godt nedbrutt granlåg. Jeg tror arten aldri har blitt funnet på annet enn furu tidligere. Funnet i Sigdal er klar sørvestgrense i Europa. Rødlistekategorien er i Norge DC. Det kan imidlertid virke som om dette er en art som krever lang dødved kontinuitet, i så fall bør den rødlistes som sårbar eller direkte truet på lik linje med andre lignende arter.

Ramalina obtusa - Hjelmragg
Geir, Rein og jeg (Tom Hellik Hofton) var i Lierne. I en hovedsakelig fullstendig destruert bekkekløft like ved Sørli sentrum var det et mindre intakt parti. Seint på kvelden rotet vi oss nedi her. Først fant vi trådragg på gran. Det tok ikke så lang tid før det store målet med kløfta viste seg på noen tynne grankvister: vi fant hjelmragg Ramalina obtusata. Det ble kjapt mørkt, så vi var fornøyde og dro opp igjen. Neste dag dro Geir og Rein til Nordland, jeg tok meg en tur ned i kløfta igjen for å se mer på arten. Totalt fant jeg den da på 9 gran, 6 gråor og 1 hegg. Dette er såvidt jeg vet den største forekomsten i Norge, og den 3 intakte norske lokaliteten. Arten har kategori E. Andre interessante arter i kløfta var bl.a. hvithodenål og Pilophorus robustus.

Småblæreglye
Under BB203-kurset (soppfloristikkurset ved UIO) på Grønolen -Beito tok Anders, Sigve, Helge Fjeldstad, Kim og jeg (Tom Hellik Hofton) en liten avstikker bortover hovda rett bak gården. Dette var flott skog med masse gammel osp og selje. Vi fant mye bra, bl.a. harekjuke på gran og massevis av lobarionarter på både løvtrær og berg. Snart dukket også sølvnever opp på ei osp. Like ved fant vi noen som jeg mente var brun blæreglye, som vi samlet og tok med ned igjen. Einar Timdal mente vi burde mikroskopere den, noe vi gjorde - og sporene viste klart at det var småblæreglye Collema curtisporum. Lokalitet nr. 5 i Norge. Kategori: E. Samme dagen som vi skulle reise rakk jeg en kjapp tur opp i åsen på morgenkvisten. Da fant jeg arten på endel flere trær også (minst 5-6 osper).

Granlåg
Grov granlåg med Storporet flammekjuke, rynkeskinn, rosenkjuke og rekkekjuke

Hul ask
Stor hul ask ca. 130 cm. På eiendommen Fjøs Nordre,  i Trøgstad kommune. På kanten av bekkekløft ca. 150 m. fra Øyeren.