Skittenhvit til hudfarget og 3-15 cm høy. De tette forgreiningene ligner kandelaberlysestaker. I toppen av hver grein er det en skål. Fra kanten av skålene går det 3-6 nye greiner, og forgreiningene kan repeteres flere ganger.

Ettårig, resupinat, vidt utbredt, seig og voksaktig som fersk, hard som tørr. Porene er røde til purpur og det er ca. 2-4 pr. mm. Kanten er hvit og bred. Kjøttet er hvitt og mykt.

Denne barksoppen danner en gråhvit 2-3 mm tykk skorpe. Den har en ruglete oppsprukket overflate, og lukter svakt av kokos. Duftskinn er flerårig og kan finnes hele året. Eldre eksemplarer er ofte brunaktige.

Soppen er flerårig, hovformet til resupinat. Oversiden er lys rødbrun, blir etterhvert svart. Den er hårete mot midten og blir oppsprukket med alderen. Porene er gulbrune store og uregelmessige. Kjøttet er rødbrunt til gulbrunt. Soppen huler ut furua.

Den danner aldri hatt, bare en bølgete skorpe med små porer. Fruktlegemet er sjokoladebrunt med rustbrun, ullaktig kant, og har en fløyelsaktig glans. Fruktlegemet er ettårig og kan finnes hele året.

Fruktlegemene er tynne og står rett ut fra siden av stokken, ofte i taksteinsaktige ansamlinger. Oversiden er grå, svakt sonert og i senere stadier bevokst med grønnalger. Undersiden har radiære, lilla til purpurfargede "skiver" (lameller) som blir brune når soppen tørker. Lamellene er vanligvis nedløpende. Arten kan forveksles med den mye vanligere fiolkjuka, men denne har porer i stedet for lameller.

Ettårig til flerårig. Den harde og korkaktige hatten kan strekke seg bortover stokken. Oversiden har konsentriske soner, først oker til brun, siden grå til svart. Porene er okerfargede under vekst, siden blir de gulbrune. Arten kan ligne duftkjuke (G. odoratum), men langkjuke har ikke duft av anis.

Fruktlegemene er ettårige, 5-15 cm brede ofte uregelmessig med lodden overside. Vokser enkeltvis eller i klynger. Den er først hvit, senere mer eller mindre rødbrun, mjuk og saftig, seinere tørr og hard. Porene er hvite og blir rødbrune ved berøring. Kjøttet er hvitt, hos tørre eksemplarer ofte brunaktig.

Fruktlegemene til myrjordtunga er svarte. Hos andre arter kan de være grå eller brunaktige. Alle artene har den karakteristiske kølleaktige formen.

Arten er ei stor, hvit til kremfarget kjuke som ofte vokser i sprekker langt oppe på stammen. Kjuka har sterk lukt av anis som kan kjennes på mange 10-meters avstand.

Fruktlegemene er ettårige, kjøttaktige og saftige, halvsirkelformede eller nyreformede, og ofte med en kort fot. Oversiden er kjøttrød til brunrød, klebrig eller slimete og fint ruglete. Porelaget består av 1-1,5 cm lange frie rør som først er skittengule. Som eldre eller ved berøring blir de rødbrune. Kjøttet er mykt og trevlete med vinrød saft.

Soppen er hovformet og har et tydelig rosafarget porelag og kjøtt. Den er flerårig og kan finnes hele året. Rosenkjuka ligner på den mye vanligere rødrandkjuka (F. pinicola), men denne har brunt kjøtt og vil i motsetning til rosenkjuka boble i hattoverflaten når man holder en flamme under.

I tørr tilstand er det resupinate fruktlegemet oppdelt i et mosaikkartet mønster av firkanter, med veden synlig i sprekkene. I fuktig vær sveller fruktlegemet så sprekkene ikke synes. Fargen er lyst gråbrun. Soppen vokser utover med et "lag" for hvert år og kan bli 15-20 år. Der den vokser loddrett, kan den danne en smal brun kant på oversiden.

I fuktig tilstand er rynkeskinn bleik gulrød i fargen, med en knudrete/rynkete overflate. I tørr tilstand er den mindre knudrete, brun til gråbrun og lysere mot midten. Arten er ettårig og kommer om høsten. Tørre eksemplarer kan finnes hele året. Gamle eksemplarer er rødbrune og glatte.

Fruktlegemet er stjerneformet og 3-10 cm bredt med 6-8 fliker. Røykbollen er glatt og sitter på et 5-10 mm høyt skaft. Andre jordstjernearter er ganske like denne arten.

Kjuka ligger flattrykt inntil stokken, er ca. 0.5-1 cm tykk, og kan ofte utvikle hatter i kanten. Porelaget er lyst brunt og porene er ørsmå. I det oransje kjøttet finnes en svart strek som er tydelig med lupe. Hatten er mørk brun til svart med typisk kjukeform. Kan forveksles med hyllekjuke (P. viticola), men denne har større porer og aldri skikkelig utvikla hatter.

Fruktlegemet er flerårig, 1-5 mm tykt, ser læraktig ut, og kan dekke flere dm av grana. Iblant har den smal fremoverbøyd kant øverst. Porelaget er ujevnt og klumpete, med oker til svakt rosa farge. Gamle eksemplarer er oppsprukket. Deles soppen, ser man at den består av to sjikt delt med en mørk linje.