1. Siste Sjanse metoden: Beskrive, begrunne og om mulig vitenskapelig dokumentere metoden Siste Sjanse per i dag bruker ved naturfaglige registreringer.
2. Sammenlikning av metoder: Drøfte styrke og svakheter ved ulike metoder for naturfaglige kartlegging; likheter/ulikheter og trekke fram det beste fra hver metode.
3. Syntesevisjon: Skissere en visjon om hvordan en samordnet metodikk basert på det beste fra dagens metoder kan se ut. Metoden bør være dynamisk slik at den stadig kan tilpasses nye forskningsresultater.

Ambisjon: Alle resultatet skal presenteres i skriftlig form innen utgangen av 2002.

Alt bør dessuten legges ut på nettet. Fortløpende utlegging av noen resultater.

Beskrive, begrunne og om mulig vitenskapelig dokumentere metoden Stiftelsen Siste Sjanse per i dag bruker ved naturfaglige registreringer.

• Historisk og faglig bakgrunn og (resultat) mål for prosjektet.
• Klarlegge begrepsapparatet (kort og uten problematisering).
• Drøfting av begrepet "vitenskapelig dokumentasjon".
• Drøfte skillet mellom forvaltning og vitenskap, og hvordan disse to disiplinene møtes i kartlegging av naturverdier.

• Overordnede prinsipper i SiS-metoden

Politiske og praktiske prinsipper: En dynamisk metode, føre var prinsippet, kartlegging og forvaltning kan med fordel samkjøres, biologisk skjønn er viktig; begrunne dette og diskutere hva som skal være faglig skjønn, kun dokumentasjon av biologisk interessante områder og potensielle restaureringsbiotoper, krav til registrantenes kompetanse, kalibrering av registranter, avveining av økonomiske hensyn i utvelgelse av restaureringsbiotoper, utvelgelsesprosessen.

Biologiske prinsipper: Landskapsøkologiske prinsipper: tredelte forvaltningsmodellen, hensynsområder, geografisk spredning og romlig fordeling av biotoper, vår SLOSS-politikk, restaurering, , komplementaritet, areal er en viktig faktor artenes overlevelsesevne, skala, utgangspunkt i artenes "naturlige" fordeling og tetthet i landskapet, Elementer og arter: signalarter og rødlistearter, elementer (kvalitet og kvantitet), skogtilstand, Annet: flytende inngangsverdier, kontinuitet (tid er en viktig faktor), naturlig forstyrrelsesregime, fri utvikling er sentralt for bevaring av biologisk mangfold, "naturlig" avgrensning av biotoper, buffersoner, skjøtsel kun for mangfoldets skyld, verdisetting, regional tilpasning, etterprøvbarhet.

• Metoden i praksis: Hvordan gjennomføres registreringer i praksis: Forarbeid, gjennomføringsfase (hvordan settes "inngangsverdier", vurdering av "gode" signalarter, kalibrering, restaureringsbehov og planmessig utvelgelse av disse, underveis-justeringer, hvilke bestand oppsøkes, avgrensning, hvordan registreres biotopen – nøyaktighet, belegg, tidsbruk osv.) og rapportering. Vår vurdering av tidsprioritering i de ulike fasene, grunneiersamarbeid.
• Siste Sjanse metoden i ulike varianter nøkkelbiotopkartlegging, naturtypekartlegging, vegsaker, KU-prosjekter: Likheter og forskjeller.

• Faglig begrunnelse og bakgrunn for de overordende biologiske prinsipper: Landskapsøkologiske prinsipper: tredelte forvaltningsmodellen, geografisk spredning og romlig fordeling av biotoper, vår SLOSS-politikk, restaurering, komplementaritet, areal er en viktig faktor artenes overlevelsesevne, skala, utgangspunkt i artenes "naturlige" fordeling og tetthet i landskapet ved verdivurderingen– ikke dagens,

Andre prinsipper: flytende inngangsverdier, kontinuitet (tid er en viktig faktor), naturlig forstyrrelsesregime, fri utvikling er sentralt for bevaring av biologisk mangfold, skjøtsel kun for mangfoldets skyld, verdisetting, regional tilpasning.

• Dokumentasjon av det faglige grunnlaget for kartleggingsmetodikken: Presentere dagens registreringsskjema sammen med referanser som dokumenterer funksjonen og betydningen de enkelte punktene har for biologisk mangfold i skog.

• Dokumentere/ underbygge at SiS-metoden fanger opp arealer som er spesielt viktige for BM i skog

• Drøfte bruken av rødlistearter og signalarter i registrering og verdisetting
• Mangler ved Siste Sjanse metoden og bruken av den.

• Elementer, naturtyper, artsgrupper vi ikke dekker inn.
• Vi rekker bare å dokumentere "de viktigste" artene. Biologisk forsvarlig?
• Drøfte etterprøvbarheten.
• Kunne mer vært plukket ut på kart/ avveininger med økonomi uten særlig tap av BM verdier?

• Liste opp muligheter for forbedringer.
• Hva mener vi er "bra nok" mhp. dokumentasjon, endelig utvalg (areal), presisjon.
• Mangler ved prosessen: Uklare kjøreregler og ansvarsforhold i skogbruket for å foreta endelig utvalg og bestemme forvaltningen av biotoper.
• Forholdet til kunnskapsmangler og muligheter for å innarbeide ny kunnskap.

Drøfte fordeler og ulemper ved ulike metoder for naturfaglig kartlegging; likheter/ulikheter og trekke fram det beste fra hver metode.

• Kort historikk over anvendte metoder i Norge (evt. Norden)
• Klarlegge behovet for en metodegjennomgang og metodesamordning.
• Overordna krav til naturfaglige prosjekter: Hva er situasjonen i dag – og hva mener vi er rimelige krav m.h.p.:

• Kompetanse
• Dokumentasjon
• Etterprøvbarhet
• Prioritering av tidsbruk i de ulike faser: Forarbeid, gjennomgang av kartgrunnlag, feltarbeid – (ofte en salderingspost), rapportering
• Integritet og uavhengighet til oppdragsgiver/ miljøorganisasjoner/myndigheter.

• MiS
• Siste Sjanse
• Naturtypekartleggingen
• Viltkartlegging
• KU
• Registreringer til verneplaner
• Registrering av truede vegetasjonstyper

• Målsetting med kartlegging
• Overordnede prinsipper
• Vitenskapelig forankring
• Krav til oversikt over landskapet
• Skalaen er en av hovedforskjellene på metodene. Er det fornuftig å se på én og én plan/kommune om gangen?
• Regler for avgrensing av biotoper. Hva med totalarealet?
• Krav til dokumentasjon av arealer som plukkes ut og ikke plukkes ut.
• Bruk av arter og begrunnelsen for bruk/ikke bruk.

• Utvelgingsprosessen: Hva og hvor mye som kommer med i det endelige utvalget.

• Etterprøvbarhet
• Tidsperspektivet for utvalgte områder og begrunnelsen for dette
• Krav til kompetanse hos registrant
• Viktige fordeler med metoden: Summarisk presentere metodens mest sentrale fordeler
• Evt. feilkilder og ulemper/mangler ved metoden

• Hva er de mest sentrale likhetene/ forskjellene?
• Finnes det noen felles platform for metodene?

• Hvilke prinsipper og praktiske punkter fra de gjennomgåtte metoder bør inngå i en evt. syntesemetode; biologisk faglig begrunnet?

• Har vi i dag vitenskapelig dokumentert art-element tilknytning til de grader at vi kan forvalte økosystemer med stor grad av forutsigbarhet? Er dette praktisk mulig? Eller er føre-var prinsipp og kvalifisert skjønn helt nødvendig?

• Hvilke fallgruber er det viktig å unngå (faglig sett)?

• Syntese til en hver pris?

• Grovskisse over vår visjon for syntesemetode