Siste Sjanse ble opprettet i 1992 som en faggruppe under Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), og var knyttet til NOA fram til opprettelsen av stiftelsen 1. juli 2000. Siste Sjanse bestod i begynnelsen av en liten gruppe personer, hovedsakelig biologistudenter. Gruppa arbeidet på frivillig basis med kartlegging av biologisk interessante områder i skog og drev med informasjonsvirksomhet som en del av Naturvernforbundets aktiviteter. En viktig motivasjon for opprettelsen av gruppa var skogbrukets desimering av areal av artsrike skogtyper, her under viktige miljøer for rødlistearter, og manglende omfang av barskogsvern.

Inspirert av “Steget före”

En viktig inspirasjonskilde for Siste Sjanse var den svenske gruppa ”Steget före” som er en del av ”Naturskyddsforeningen i Jokkmokk”. ”Steget före” arbeider for å bevare de siste gammelskogene i Sverige, og har utviklet en metode for bedømming skogområders verdi for biologisk mangfold ved hjelp av et sett med rødlistede arter blant sopp, lav, karplanter og dyr.

Utarbeider registreringsmetodikk

Håndboken ”Siste Sjanse - en håndbok om skogøkologi og indikatorarter” er den første presentasjon av Siste Sjanse metoden. I 1993 gjennomførte Siste Sjanse også et prosjekt i øst- og sørøst-Norge hvor en rekke indikatorarters substratøkologi og tilknytning til kontinuitetsmiljøer ble undersøkt. Prosjektet ble støttet av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Verdens Naturfond (WWF), og prosjektrapporten ”Vurdering av indikatorarter for kontinuitet, granskog i Øst-Norge” er den første faglige gjennomgang av Siste Sjanse metoden.

I de neste årene økte fokuset på artsrike løvskoger og forstyrrelsesbetingede biotoper, og i 1996 gav Siste Sjanse ut boka ”Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog”. Boka beskriver et utvalg av nøkkelbiotoper og signalarter i skog og danner basisen for gjeldende inndeling av biotoptyper og liste over signalarter i Siste Sjanse metoden. I 1996 ble også metodens registreringsskjema med instruks laget, og dette har siden vært i gradvis utvikling frem til dagens versjon.

I 2002 ble metoden faglig dokumentert og beskrevet i rapporten “Siste Sjanse metoden: En systematisk gjennomgang av prinsipper og faglig begrunnelse” (Siste Sjanse-rapport 2002-11). Vi har også utarbeidet en egen metodeinstruks. Registreringsmetoden er anvendt på ulike oppdragstyper, som nøkkelbiotopkartlegging i skog, konsekvens­utredninger og kartlegging av biologisk mangfold i kommunene etter DN-håndbok 13 (1999).

Profesjonell konsulentvirksomhet siden 1996
- over 10 mill. daa skog registrert

Siste Sjanse har gjennomført en rekke prosjekter med kartlegging av biologiske verdier for ulike oppdragsgivere, som skogeierorganisasjoner, kommuner, Fylkesmenn og DN. Se oppdragsliste. I forbindelse med barskogsvernet, fase II, gjennomførte Siste Sjanse i perioden 1996-1998 registreringer av verneverdige områder i sør- og sørøst-Norge. I 1998 deltok vi med registrering av nøkkelbiotoper i Landbruksdepartementet (LD) sitt prosjekt Miljø­registreringer i Skog (MiS), og vi har i dag gjennomført, eller gjennomfører kartlegging av biologisk mangfold i en hel rekke kommuner. Fra 1998 har Siste Sjanse hatt daglig leder i fast ansettelse på heltid. På profesjonell og og frivillig basis har Siste Sjanse i dag registrert til sammen over 10 millioner daa skog, og kartlagt naturtyper i over 30 kommuner.