|
Siste Sjanse-metoden er beskrevet og begrunnet i Siste Sjanse-rapport 2002-11 “Siste Sjanse metoden: En systematisk gjennomgang av prinsipper og faglig begrunnelse”, 151s. Metoden er et forvaltningsverktøy for å kartlegge og ivareta biologisk mangfold i skog. Formålet med metoden er å skaffe et kunnskapsgrunnlag for å sikre det biologiske mangfoldet. Grunnlaget fremskaffes gjennom innhenting av informasjon om naturverdier, samt avgrensning og dokumentasjon av områder med særlig verdi for biologisk mangfold. Metoden er utviklet med hensyn på skog, men kan med enkle grep overføres til andre hovednaturtyper som kulturlandskap, fjell, myr, eller kyst og havstrand. SiS-metoden baseres på økologiske forskningsresultater hentet fra litteraturen og på relevante faglige erfaringer. Overgangen fra forskningsresultater til praktisk kartleggingsmetode og forvaltningsforslag innebærer flere verdi- og strategiske valg. Vi redgjør i metoderapporten for grunnlaget for våre valg. For utdyping av prinsippene listet under, se metoderapporten. For utdyping av begreper, se våre temasider for biologisk mangfold.
Metodeprinsipper
Til sammen 17 prinsipper legger rammene for metoden; 6 strategiske,
4 biologiske og 7 forvaltningsmessige prinsipper:
Strategiske prinsipper
- Ansvarliggjøring og åpenhet
- Føre var
- Biologisk kompetanse
- Kvalifisert biologisk skjønn er viktig
- Forvaltningsforslag utarbeides i felt
- Dynamisk metodikk
- Urskogen som forbilde
- Artsmangfoldets endrede forutsetninger
- Kontinuitet
- Signalarter, rødlistearter og andre spesielle arter kompletterer elementer
- Den tredelte forvaltningsmodellen
- Funksjonell avgrensning av nøkkelbiotoper
- Restaurering
- Hensynsområder fyller viktige økologiske funksjoner
- Åpen og etterprøvbar verdisetting med faglig skjønn
- Klar prioritering av mål og tiltak på ulike arealer
- Komplementaritet.
Utviklingen av Siste Sjanse metoden har foregått gradvis siden 1992. Metoden har utviklet seg ved at brukere av metoden i regi av Siste Sjanse har samarbeidet om å inkorporere både forskningsresultater, erfaringer fra svensk nøkkelbiotopkartlegging, og egne registreringserfaringer i metodens registreringsskjema med tilhørende instruks. Endringer og justeringer har foregått suksessivt og systematisk ettersom nye resultater og perspektiver har kommet til. Alle som har deltatt i utviklingen av metoden har biologisk utdannelse, enten på hovedfags- eller doktorgradsnivå.
En dynamisk metode
Økologisk vitenskap er i rask utvikling, men det er fremdeles store kunnskapshull. Dagens versjon av metodikken som er den som presenteres her kan derfor ikke ansees som et endelig resultat, men som et skritt i retning av å finne egnede redskaper til å forvalte naturen slik at vi ivaretar det biologiske mangfoldet. Metoden har utviklet seg fra å være en metode for identifisering av nøkkelbiotoper i barskog, til dagens metode som er et mer helhetlig verktøy for å ivareta biologisk mangfold i ulike naturtyper i et landskapsøkologisk perspektiv. Metoden har på veien endret karakter på flere måter. Blant annet er den utvidet fra kun å omfatte forvaltningskategorien nøkkelbiotoper, til også å omfatte restaureringsbiotoper og hensynsområder. Signalarter, rødlistearter og andre spesielle arter ble i starten sterkt vektlagt for verdisetting av områder. Slike arter er fremdeles en viktig del av Siste Sjanse metoden, men artenes betydning sees i dag mer i sammenheng med de over 30 indirekte indikatorene som brukes for å identifisere biologisk viktige områder.
Harmonisert med DN-håndbok 13
Verdisettingssystemet har også endret seg. Fra et stjernegivingsystem som i stor grad ble bestemt ut fra lister over signalartenes indikatorverdi for kontinuitet, til dagens system. Dagens verdisettingssystem baseres på en hel rekke kartleggingsparametere, og er harmonisert med verdisettingssystemet i DN-håndbok 13.
Siste Sjanse, Maridalsvn. 120, 0461 Oslo | Kontaktinfo | Daglig leder: Terje Blindheim | Web: Blindheim Grafisk | Bilder: www.naturarkivet.no