AktueltVi tilbyrHvem er viPublikasjonerBiologisk mangfold
 
- VÅRE ARBEIDSFELT
- KU
- Naturtyper
- Ferskvann
- Vilt
- Verneområder
- Nøkkelbiotoper
- Kunnskapsformidling
- Skjøtsels- og
- landskapsplaner
- GIS
- Andre tjenester

- Kontakt oss
- Seminarer og turer
- Lenker
- Bildegalleri
- Naturarkivet
- SiS metoden
Ferskvannskartlegging

Siste Sjanse har siden 2002 kartlagt biologisk mangfold i ferskvann etter
DN-håndbok 15
i til sammen 9 kommuner i Oslo og Akershus, Vestfold og Telemark. Vi gjennomførte pilotprosjektet ” Kartlegging av viktige ferskvannslokaliteter i Oslo kommune” i 2002-03. I vårt arbeid har vi høstet verdifulle metodiske erfaringer. En gjennomgående erfaring er at nytt feltarbeid er en effektiv måte å øke kunnskapsnivået om ferskvannslokaliteter. Les mer om dette under.

Aktuelle tjenester vi tilbyr:
  • Kartlegging av Biologisk mangfold i ferskvann etter DN-håndbok 15
  • Naturmiljø-undersøkelser v/Konsekvensutredninger
  • Naturmiljø-undersøkelser og sårbarhetsanalyse ved utbygging av f.eks. småkraftverk
  • Undersøkelser med fokus på registrering av rødlistede invertebrater, amfibier og karplanter i ferskvann
  • Dokumentasjon og overvåking av ferskvannstilknyttede invertebrater, amfibier og karplanter i verneområder

Mye ny kunnskap med feltarbeid

Siste Sjanse har kartlagt bl.a. Oslo, Enebakk, Nes, Hurdal, Vestby, Lørenskog, Larvik, Siljan, Ski og Re kommuner. Vi har også gjennomført et større regionalt kartleggingsprosjekt i for flere kommuner i Akershus for Fylkesmannen. Til tross for at disse sentrale østlandskommunene er noe undersøkt tidligere, er kunnskapen om flere viktige naturtyper, vassdrag og større sjøer dårlig. Spesielt gjelder dette kunnskap om andre arter enn fisk. Dette fakta demonstreres ved at et nokså beskjedent feltarbeid resulterte i flere nye rødlistede ferskvannsorganismer for samtlige prosjektkommuner. Vi ser det derfor som viktig å prioritere feltarbeid ved fremtidige ferskvannsprosjekter. Dette vil ganske sikkert gi betydelig økt kunnskap om forekomst og utbredelse av sjeldne og rødlistede arter.


Metodeforslag

Nedenfor følger et summarisk forslag til arbeidsmetode ved kartlegging av viktige ferskvannslokaliteter, basert på egne erfaringer. Kartleggingsprosessen baseres på DN-håndbøkene “Kartlegging av natur­typer - verdisetting av biologisk mangfold" (DN-håndbok 13) og “Kartlegging av ferskvanns­lokaliteter” (DN-håndbok 15). Det vil i tillegg bli lagt vekt på ferskvannslokaliteter med registrerte rødlistearter som ikke faller inn under hovedkartleggingsobjektene i de to håndbøkene.

Aktuelle lokalitets- og naturtyper:
  • Prioriterte lokaliteter etter DN-håndbok 15.
  • Naturtyper i ferskvann etter DN-håndbok 13, dvs. supplering av nye lokaliteter eller videre feltundersøkelser for dokumentasjon av sjeldne og rødlistede arter på tidligere kartlagte lokaliteter.
  • Lokaliteter med rødlistearter i ferskvann. Vann og bekkestrenger med registrerte rødlistearter som ikke faller inn under hovedkartleggingsobjektene i de to håndbøkene.
Datafangst

Litteraturgjennomgang
Publikasjoner gjennomgås for å fremskaffe opplysninger om lokaliteter og arter innen området som skal undersøkes. Litteraturliste for gjennomgått litteratur vedlegges.

Intervjuer
Det innhentes informasjon gjennom intervjuer av personer med relevant lokalkunnskap.

Feltarbeid

Vi vektlegger å utføre mest mulig feltarbeid i forbindelse med kartleggingen. Dette forutsetter kompetanse innenfor prøvetaking og bestemmelse av ferskvanns­organismer. Områder som ut fra litteratur, beliggenhet eller kjemi synes å ha et særlig potensiale for et rikt biologisk mangfold prioriteres. Det kan også være aktuelt å undersøke områder som har spesiell interesse for kommunen/fylkesmannen. Under feltarbeidet vektlegger vi dokumentasjon av kransalger, karplanter, amfibier og bunnlevende/flygende invertebrater. Prøvetakingen består av sparkeprøver i bunnsubstrat, håndplukking, håv-/ stangsilprøver i vegetasjon og bunnsediment, og fangst av flyvende insekter. Vannkikkert blir i enkelte tilfeller brukt ved bunnundersøkelser. Planktoniske organismer og fisk blir ikke innsamlet, med mindre oppdragsgiver ønsker dette spesielt.

Artsbestemmelser

Kransalger belegges på sprit og bestemmes under stereolupe innendørs. Karplanter bestemmes i hovedsak i felt, og kun vanskelige eller interessante arter belegges og bestemmes innendørs. Alle dyr fra prøvetakingene blir oppbevart på sprit og bestemt under stereolupe innendørs. Alt av svamper, bløtdyr, døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer, vannteger, vårfluer, vannbiller, krepsdyr, mosdyr, amfibier og fisk blir forsøkt bestemt. Det blir lagt vekt på bestemmelse av sjeldne og rødlistede arter innenfor disse gruppene. Ekstern fagekspertise vil, ved behov, konsulteres for kontrollbestemmelser. Innsamlet materiale overleveres etter endt prosjekt til Botanisk eller Zoologisk museum i Oslo for innlemmelse i samlingene.

Avgrensing og verdisetting

Avgrensinger av lokaliteter vil i enkelte tilfeller basere seg på skjønnsmessige vurderinger. For eksempel vil et objekt som, ut fra kilden (f.eks. litteratur), framstår som en punktregistrering i en bekk, bli registrert som en hel bekkestreng basert på kart og eksisterende kunnskap. Det faglige skjønnet knyttet til avgrensning utøves med tanke på å foreslå funksjonelle forvaltningsenheter. Ved verdisetting av kartleggingsobjektene tas det utgangspunkt i systemet skissert i DN-håndbøkene. I enkelte tilfeller kan det vurderes lokale justeringer eller nedjustering av usikre bestander av rødlistearter. Hvis verdien avviker fra veiledningen i DN-håndbøkene, beskrives dette i prosjektrapporten.

Rapportering, bildedokumentasjon, database og digitale kart

Alle lokaliteter og et utvalg av spesielt interessante arter belegges med digitale fotos. Lokaliteter og funn, samt evt. bilder, legges inn i kommunens/ fylkesmannens databaseverktøy og kan digitaliseres i programmet ArcView. Dersom oppdragsgiver ønsker det, vil vi utarbeide en trykt rapport som oppsummerer og beskriver viktige områder og spesielle arter, samt eventuelle trusler og forvaltnings- og/eller skjøtselsforslag. Se eks. på rapport fra Akershus.


Børsesjø naturreservat. Rik kulturlandskapssjø kartlagt sommeren 2004.


Oslo kommune,
et pilotprosjekt


Av totalt 87 ferskvanns-lokaliteter registrert i Oslo kommune, ble 34 registrert som nasjonalt viktige, 15 som regionalt viktige og 38 som lokalt viktige. Mange nye lokaliteter og arter for kommunen ble registrert ved et nokså begrenset feltarbeid. Dette tyder på at kunnskapen om arter og lokaliteter er dårlig selv i et område som er relativt godt undersøkt tidligere.

Hann av arten sørlig høstlibelle (Sympetrum vulgatum) som står oppført som sjelden (R)
i rødlista.

Av interessante funn ved feltarbeidet kan det nevnes at den rødlistede øyenstikkeren tangelve- øyenstikker (V) ble funnet i Skarselva. Arten er ikke blitt registrert i Oslo siden et funn i Ljanselva rundt 1880. Det ble avgrenset store forekomster av den direkte truede karplanten flytegro (Luronium natans) (E) på flere lokaliteter.
Av andre rødlistede arter kan også nevnes kongeøyenstikker (R), gulvinget høstlibelle (R), blodrød høstlibelle (V),
stor torvlibelle (R), samt de fire rødlistede vårfluene Triaenodes unanimis (DC), Ylodes simulans (DC), Hagenella clathrata (R) og Chimarra marginata (DC).
De to rødlistede artene Paracorixa concinna (en buksvømmer) (V) og stor skivesnegl (R) ble funnet i en dam.


Aesna mixta er en meget sjelden øyenstikker her i landet. Arten fant vi ny for Norge ved Børsesjø naturreservat i 2004.



Elvemusling (Margaritifera margaritifera) står som sårbar (V) på rødlista. Denne er fotografert under registreringer i Askerelva.






Se eks. på ferskvanns-rapport fra Akershus.

         
Siste Sjanse, Maridalsvn. 120, 0461 Oslo | Kontaktinfo | Daglig leder: Terje Blindheim | Web: Blindheim Grafisk | Bilder: www.naturarkivet.no